Bankvirksomhet uten vegger JP Morgans balanse har vokst 2 ganger siden GFC (2009), og utvidet eiendeler til 4 billioner dollar fra ~2 billioner dollar. Til tross for bankregulatoriske restriksjoner og kapitalkontroll, ble de store bankene større. Pengesenterbankene er svært lønnsomme, har blitt mer effektive og har bygget festningsbalanser. Siden GFC har USAs BNP vokst 2x, fra $15T til $30T. Ikke tilfeldig, en større økonomi trenger et sunt og tilsvarende større banksystem. Privat gjeld har også bidratt til å drive økonomisk vekst ettersom billioner av privat kapital nå er tilgjengelig for selskaper, kapitaleiere og forbrukere. Et merkbart element som ikke har vokst med økonomien eller størrelsen på banksystemet er det fysiske fotavtrykket til banksystemet. Siden GFC har antallet bankfilialer (fysiske butikkfronter) i USA falt fra 100 000 lokasjoner til 70 000. Kostnadskutt, en stadig voksende økonomi, teknologiutvikling og digital effektivitet gir større operasjonell innflytelse og lønnsomhet, som alle gir et bullish bakteppe for banksystemet. Nedgangen i antall bankfilialer i EU er mer markert. Bemerkelsesverdig nok har antallet bankfilialer i EY falt fra 229 000 i 2009 til 129 000 (men fortsatt betydelig større enn USA) EUs BNP var $18T etter GFC vs. $20T i dag (inkludert Storbritannia for å justere for Brexit), men til tross for en marginal økning i BNP, har EUs banksystem krympet betraktelig i løpet av de siste 15+ årene siden totale bankeiendeler i EU har falt fra €50T til €35T i løpet av denne perioden (betydelig større enn USA). Derimot har totale bankeiendeler i USA vokst i løpet av denne perioden fra $14T til $25T. Mens USAs BNP er større enn banksystemets eiendeler i USA, er det motsatte tilfelle i EU. Før den massive nedbemanningen i EUs bankeiendeler hadde EU-banker eiendeler som hadde vokst til nesten 3 ganger størrelsen på økonomien (2008). Takeaways: 1) papirvaluta, sjekkbruk og "menneskelig interaksjon" vil fortsette å avta gitt hastigheten og effektiviteten som elektroniske og digitale eiendeler gir, 2) mindre behov for fysiske filialer i fremtiden, og 3) de store bankbalansene peker på et aktivt SRT/CRT-marked i årene som kommer som gjør det mulig for bankene å effektivt håndtere risiko 4) EU for å fremme verdipapiriseringsmarkedet i Europa gjennom mindre regulering, slik at privat sektor kan støtte banksystemet, en balanse som er optimal for låntakere, vekst og risikotoleranse.