Deler rubrikken min jeg bruker for å tenke på hvor effektive protokollavviklinger er: 1. Hvor mye fiktiv ble avviklet? 2. Hvor mye (om noen) resulterte i konkurser? 3. Hvor mye inntekter kom fra likvidasjoner? 4. Hvor mye av den konkursen ble dekket? Hvis svarene ser slik ut: 1. X 2. Y << x 3. Z > Y 4. Y Da er alt bra. Ellers ingen bueno. Når en protokoll tiltrekker seg et mangfoldig nettverk av likvidatorer (trinn 1), blir hovedutfordringen ofte finjustering av Y og Z. Målet er å balansere potensielle konkurstap med likvidasjonsinntekter. Likvidasjoner uten dekket konkursrisiko kan bety at protokollen er for streng, noe som unødvendig straffer og begrenser belånte brukere.