I økende grad er det det postkoloniale akademiet kaller kritikk i realiteten ren motstand. «Kritisk tenkning» har kommet til å bety ikke annet enn å motsette seg en antatt maktstruktur, som uunngåelig beskrives som «undertrykkende». Men motstand alene er ikke avgjørende. Man kan motsette seg fra dogme, fra harme eller fra ideologi. Veldig ofte er det som motsettes som «maktstruktur» en konspirasjonsteori. Sann kritisk tenkning er epistemologisk: den innebærer testing av påstander, undersøkelse av premisser og disiplinert anvendelse av fornuft.