FN-sjefen har talt, og hans budskap kunne ikke vært tydeligere. Antonio Guterres har erklært at epoken med nasjonal suverenitet er et hinder for hans visjon om «global styring». I sin tale uttrykker Guterres sin forargelse over at nasjoner våger å forfølge sine egne interesser – selve definisjonen av en suveren stats plikt overfor sitt folk. Han rammer dette som en kollaps av «globale normer», en tillitskrise som bare et sentralisert, reformert globalt system kan fikse. Institusjonene som ble bygget av våre besteforeldre, hevder han, er foreldet. Men hva er det han egentlig sier? Han sier at den uavhengige, egeninteresserte nasjonalstaten er et problem som må håndteres. Han tar til orde for en grunnleggende overføring av makt bort fra nasjonalstater til ikke-valgte, uansvarlige globale organer. Det såkalte «Fremtidens toppmøte» handler ikke om samarbeid; Det er et veikart for overnasjonal kontroll, kledd opp i språket «likhet» og «solidaritet». Guterres' visjon er den ultimate globalistiske drømmen: en verden der ditt lands lover og grenser er underordnet et «oppdatert» rammeverk diktert av FN. Dette handler ikke om å bygge en tryggere verden; det handler om å demontere de siste restene av nasjonal selvbestemmelse i navnet til en «delt fremtid» som ingen stemte for. Masken er av. Presset for en global regjering er nå eksplisitt.