Tysklands 🇩🇪 økonomiske suksess var en svindel: den ble ganske enkelt subsidiert av billig russisk 🇷🇺 gass. Det var ikke økonomisk briljans, ikke ekstraordinær ingeniørkunst, ikke god ledelse. Det var en illusjon av produktivitet bygget på kunstig billig energi og en industriell struktur som bare kunne fungere under disse forholdene. Den «tyske modellen» – rost for sin eksport, overskudd og disiplin – var i virkeligheten en energiarbitrasje: importer billig drivstoff fra Russland, gjør det om til produserte varer, og selg det til en premie til resten av Europa. Det moralske bildet av effektivitet skjulte en parasittisk avhengighet. Dette var ikke et resultat av geniale ingeniører eller klok ledelse, men av politisk medvirkning og økonomisk treghet. Bilindustrien levde av diesel og subsidier. Tungindustrien blomstret fordi gassen var nesten gratis. Selv den «grønne omstillingen» ble finansiert av den samme fossile ryggraden den hevdet å erstatte. Det Berlin solgte som dyd ble finansiert av Gazprom. Da gassen stoppet, kom sannheten frem. Produktiviteten kollapset, fabrikker flyttet, og det økonomiske miraklet forsvant som røyk. Tysklands antatte rettferdighet viste seg ikke å være noe mer enn en fossil illusjon – et imperium av billig energi pakket inn i moralsk selvgratulasjon.