Det var en gang en baker i Kalamazoo Hvem har laget den beste kanelklissete gooen. Han ansatte noen folk og ga dem en plan Tannlege og syn og dekning for Dan. Men hvert år om våren kom et brev så grusomt: "Kostnadene dine er opp 30 %, beklager gamle tosk." Han ville humpe og han ville puste og han ville trampe på matten, Bytt så megleren sin og si: «Det er det!» Men neste år kom den, samme konvoluttstørrelse, Med større dårlige tall og selskapsløgner. Han ropte til speilet. Han skyldte på hele staten. "Hvordan kan mel og sukker blåses opp i denne hastigheten?" Da sa en stemme fra ventilene: «Kom og se på oss! Vi lager ost og vi juicer og vi kjører liten buss'. Men vi står ikke alene. Det er ikke slik vi spiller. Vi bygde opp et lag på en veldig gammel måte.» «Vi deler det vi kjøper og vi pruter sammen. Vi blir med på forsikring og kjøper i all slags vær. Vi er fortsatt uavhengige, men sterke når vi trenger det. Og vi mater ikke mellommennenes sult og grådighet.» Bakeren blunket to ganger, «Men jeg liker mitt eget navn.»...