Debatten om disse ICE-skytingene er egentlig ikke så ulik tidligere BLM-debatter om politivold. Folk har grunnleggende uenigheter om hvordan det er rimelig for politiet å svare på trusler, hvor mye fare de bør bli bedt om å tåle, i hvilken grad de bør gis tvilen til gode, hvor mye sympati de har for dårlige aktører som gjør livet deres vanskeligere, i hvilken grad vi kan identifisere oss med ofrene, og så videre og så videre. Fordi disse overbevisningene opererer i et sinnsmiljø som gjør det spesielt vanskelig for folk å forstå eller akseptere motstridende synspunkter, er vi dømt til å ha akkurat denne debatten om og om igjen. Som med mye annet i politikken, er denne forskjellen sannsynligvis delvis kulturell, men betydelig genetisk, det vil si personlighetsdrevet, noe som gjør den enda mer uløselig.