Jeg har jobbet med et nytt verk i stor skala en stund nå, som er i ferd med å bli mitt mest detaljerte arbeid til dags dato. Gjennom denne reisen har jeg presset meg selv til å gå dypere enn noen gang før i verdenen jeg skaper. Hele tiden har jeg lett etter noe inne i denne scenen, usikker på hva det var eller hvorfor. Jeg visste at jeg var på vei, men ante ikke hva jeg lette etter. Gjennom prøving og feiling, skulpturering, justering av lys, paletter, kameraplasseringer, teksturer, frustrasjoner, oppdaget jeg endelig hva jeg hadde lett etter hele tiden. Meningen med arbeidet... Etter all tekstureringen, støyen, lagene, gjorde jeg en tilfeldig justering og det slo meg, der var det, visjonen jeg lette etter. Alt arbeidet jeg hadde gjort ga umiddelbart mening når jeg så arbeidet slik det skulle være. En enkel justering jeg gjorde mens jeg sovnet ved midnatt avslørte alt, til og med tittelen. Det hele kom på et øyeblikk. disse øyeblikkene er gaver fra universet og i stor grad grunnen til at jeg lager kunst til å begynne med. Det er ingen oppdagelse uten utforskning. Lag kunsten bare du kan lage, fortell historiene bare du kan fortelle. hvis du blir trigget av NOE som skjer på tidslinjen, er du ikke låst hardt nok. ha en god kveld